”Statsautoriserte foreldre” : En analyse av adoptivforeldres fortellinger om godkjenningsprosessen mot foreldreskap.

Denne oppgaven handler om adoptivforeldres opplevelse av måtte bli godkjent som adoptivforeldre. Godkjenningsprosessen omfatter en vurdering av adoptivsøkernes egnethet for adopsjon. Barnevernet utreder søkernes kvalifikasjoner for adoptivforeldreskap. Hva ligger eksplisitt og implisitt i barnevernets profesjonelle oppfatning av hva foreldreskap innebærer? Hvordan svarer foreldrene til disse implisitte forventningene om foreldreskap og familieliv? Dette er noen av spørsmålene denne studien reiser. Hensikten har vært å løfte frem kunnskapsgrunnlaget barnevernet anvender i vurderingen av adoptivforeldre som omsorgspersoner. Empirien i denne undersøkelsen består av seks kvalitative intervjuer med adoptivmødre og -fedre. Som analytisk perspektiv og forståelsesgrunnlag anvendes blant annet en kulturpsykologisk forståelse, utviklingspsykologi, diskursteori og kjønnsteori. Hver for seg produserer teoriene ulik kunnskap som er relevant for å få en fyldigere forståelse av fenomenet foreldreskap. I analysen av datamaterialet stod fire temaer særlig sentralt i informantenes fortellinger om foreldreskap. Det første temaet er kalt "det motsetningsfylte". I denne betegnelsen beskrives godkjenningsprosessen som belastende, men samtidig nødvendig for å sikre kvalifikasjoner hos adoptivforeldrene for å ivareta prinsippet om barnets beste. Det neste tema er kalt den normale familien. Normalfamilien betegner den vanlige familien som er lik den tradisjonelle kjernefamilien bestående av mor, far og barn. Et tredje tema handler om foreldreskap. Foreldreskapet består av mors- og farsrollen og her vil ulikhet mellom de to kjønn utdypes. Kjønn er derfor et siste tema i denne oppgaven og forstås både i forhold til informantenes egen oppfatning av rollen mann- kvinne og i forhold til et "vi". Innholdet i de substansielle funnene kan sies å gi uttrykk for tre overordnede diskurser. Diskursen om et "riktig" og "galt" foreldreskap, diskursen om A4-familien og diskursen om barnets beste. Disse diskursene gir et bilde av en virkelighet som indirekte vil påvirke synet på foreldreskap